En reise til Georgia

Text: Kieran Creevy / Photo: Lisa Paarvio

Vår Lada Niva jamrer seg i protest når turtelleren nærmer seg den røde streken. Dekkene spinner etter grep i løssnøen. Sjåføren vår, Vasil, slipper rolig på driften og slenger bilen inn i den neste brå svingen. Rett bak hodet vårt skapes det en kakofoni av stål og aluminium når økser, spader, truger og stegjern kastes rundt i bagasjerommet. En kontrast til skrikene fra gummi og lær som gnisser mot hverandre og skranglingen fra Nivaen.

Høyt oppe i Kazbegi, i Kaukasus, har Lisa og jeg ryggsekker fylt med mat, redskaper og kamerautstyr for et flerdagseventyr fullpakket med fotturer, truger og camping i villmarken.

Noen dager før traff vi Vasil ved en ren tilfeldighet. Et slikt uventet møte som utvider ens kunnskap og endrer verdensbildet. Gjennom ham fikk vi lokal informasjon som det ellers ville ha tatt flere tiår å tilegne seg. Informasjon om hvilket marked man kan finne de beste ingrediensene, som sylteagurker, ferske grønnsaker, silt yoghurt og lokale spesialiteter som tørkede sure plommer og valnøtter – viktige ingredienser i mange georgiske matretter.

Markeder

Et av disse markedene ga oss en pause; fra utsiden forteller den falleferdige, bleke fasaden om en butikk som for lengst har sett sine beste dager. Samtidig åpenbarer den svakt opplyste innsiden av huset en rekke underverker; syrlig tørket frukt som får munnen til å snurpe seg, syrlig ost, blandinger av ville urter, delikate rødbeter og skarpe løk med en grønn/hvit fargetone.

Besøket på dette markedet satte også fokus på arbeidsdelingen i dette området. På tur inn til byen så vi ingen kvinner på veien, bare menn. Alle drosjer og turistkontorer drives av menn. Men inne på selve markedet, på kafeer og restauranter, besto personalet nesten utelukkende av kvinner. Nesten som om vi hadde reist tilbake til 1950-tallet.

Etter en middag med lokale spesialiteter i en av de små restaurantene kjører Vasil oss tilbake til vår base for uken. Underveis åpenbarer det seg en gullgruve av muligheter for fotturer, skikjøring og fjellklatring i området. Etter bare 30 minutter har vi minst en hel måned med forskjellige alternativer. Vi må ut og rekognosere.

Blank
Blank

Forberedelser

Neste morgen tar vi på oss ryggsekkene tidlig og går nedover en snødekt vei, mens vi spaner etter potensielle stier. I løpet av de første ti minuttene har vi fått vi fire tilbud om skyss fra lokale sjåfører, som alle var nysgjerrige på hva vi gjorde ute så tidlig med de store ryggsekkene våre. Når vi får det femte tilbudet, kan vi ikke lenger si nei og godtar takknemlig skyssen ned til landsbyen Sno. Jeg takker sjåføren vår og tilbyr ham en ti-lariseddel. Han svarer raskt «Jeg er ikke en taxi». Jeg frykter at jeg har begått en såkalt «faux pas» og prøver å se om han er irritert, men det strålende smilet hans var et tydelig svar på det spørsmålet. Vi finner denne sjenerøse ånden hos nesten alle georgiere vi møter på i løpet av reisen.

Veien inn til Sno går over en uvanlig hengebro, noen planker mangler helt. Heldigvis er elven bare noen få meter under oss, ikke som de gapende kløftene man kan støte på i Himalaya. Vi finner en landsby som nesten ser ut til å ha gått helt i dvale. De høye toppene og den smale dalbunnen skaper en solskygge som dekker de fleste husene. Dører og vinduer er lukket og låst, men knapt hørbar latter avslører at det er liv her. Hager med gamle høystakker og drivhus med knuste vindusruter. Rustne lastebiler uten vinduer ligger på skrått på to hjulnav, gummien er sprukket og gått i stykker for lenge siden i den dype kulden. Rundt et hjørne ser vi rett inn i ansiktet på en ku – Lisa sjekker raskt at vi ikke leker chicken-race med landsbyoksen.

Etter hvert er vi på rett vei mot turstien. Vel fremme på fjellet kan vi endelig begynne å forstå landskapet og terrenget. En flerdagsrute begynner å ta form i hodet. Sjekklister kan skrives og hakes av. I denne bitende kulden må vi finne en vannkilde et sted på veien, ellers må vi smelte snø i flere timer. Vi drar hjem for natten og er allerede oppstemte for eventyret som venter.

Den kvelden begynner ritualet med å sortere utstyret. Akkurat nok med klær til å holde oss tørre og varme, med reserveklær for nødstilfeller. Vi har rullet ut vintersoveposene våre, som vi nå må legge tilbake i deres drybags. Lisa funderer på hvilke linser hun skal pakke med seg, og om vi kommer til å kunne se Melkeveien (noe som krever et stativ). Vi kommer ikke til å spise frysetørket mat på denne turen, bare georgiskinspirerte middager og frokoster. Matbeholdere, silikonposer og drybags pakkes med mat for tre dager.

Nesten som om han har lest tankene våre spør Vasil oss om vi har noen planer for morgendagen?
«Javisst!» «Kan du hente oss klokken 06.00?»
«Hva med 07.00?», kontrer han.
Takknemlige for den ekstra søvnen vi kommer til få, sier vi oss enige.

Blank
Blank

Starten

Morgenen kommer altfor fort. Vi stiller raskt spørsmålstegn ved våre respektive karriereveier, men det magnetiske draget fra fjellet er det eneste incitamentet vi trenger for å begi oss av sted. Etter en vill tur, opp en svingete fjellvei i den skranglende Lada Nivaen til stedet der Vasil setter oss av, er vi helt alene! Det er bare oss og et amfiteater av topper som stråler i stjernelyset.

Gyldne lysstriper bryter horisonten, og vi tar en pause med morgente og ferskt brød. På tide å suge til seg litt varme. Vi begir oss dypere inn i fjellet på slitte geitestier. Trugene og isøksene våre er fortsatt nedpakket. Selv om vi nesten er oppe i 3000 meters høyde og det er –20 °C, er snøen spredt og flekkete, den driver over små topper og samler seg i hauger i noen av bakkene mot nord. Vi støter på de første tegnene på hvor lenge folk har bosatt seg her i dette ville hjørnet av Georgia. Ruinene av et gammelt tempel, med flere hundre år gamle glattslitte steiner.

Senere på dagen fant vi det perfekte stedet for vår første leir. Stien er vid nok til at vi kan sette opp en bekvem soveplass. Idet vi er i gang med å sette opp teltet, begynner magen å knurre, så det er på tide å lage middag. Vi sovner innsvøpt i lag av silke og dun, til den dype stillheten i de fjerne vintertoppene.

Pusten min virvler og danser over meg i lyset fra hodelykten. Til venstre for meg kan jeg høre Lisa krype enda mer sammen i soveposen. Det er min tur til å lage frokost. Først på dagsplanen: svart, varm kaffe. Jeg smyger meg sakte gjennom den smale døren, ytterteltet flagrer og knitrer i kulden. Den stikkende, kalde luften forårsaker en ufrivillig hoste. Jeg graver ansiktet mitt inn i hetten på jakken min og jogger på stedet for å bli varm i kroppen. Kaffen er klar, og jeg hører Lisa mumle takknemlig fra innsiden av teltet, nå kan jeg begynne å tilberede frokosten vår.

Blank
Blank

Slutten

Vintereventyret vårt i disse fjellene nærmer seg slutten altfor fort. Dagene går i et kaleidoskop av sanselige underverk; lukten av snø i vinden, måneskinnet som glitrer på isen, som om bakken er dekket av diamanter, en tett skog som skjuler en steinfestning, varm krydret suppe og gleden over å vandre i villmarken med en så nær og pålitelig venn.

Til slutt nærmer vi oss hjemmet vårt, det er små tegn på trafikk i skråningen – stien blir bredere. Imidlertid ønsker vi ikke å bryte villmarkens fortryllelse ved å gå rett inn i sivilisasjonen igjen. Vår siste fjellunsj blir avbrutt av en vill løshund. Vi vet ikke om det kjente lukten av maten vår eller om den lette etter selskap. Den nærmer seg leiren vår, avslappet og rolig. Den legger seg ned, virker fornøyd, men med en forventning i luften, et håp om at den snart vil få litt mat.

Vi er blitt overrasket over hvor mange løshunder det finnes i Georgia, og over den vennlige oppførselen til alle hundene vi har møtt på så langt på reisen vår. Ikke en eneste en vært truende mot oss. Selv om de åpenbart er halvville, så tyder oppførselen deres på at lokalbefolkningen behandler dem med respekt og vennlighet.

Etter lunsj, som om det er motvillig til å la oss unnslippe sin fortryllelse, kaster Kazbegi-fjellet en siste utfordring mot oss. Stien vi følger, forsvinner plutselig uten forvarsel. Langt der fremme kan vi se at sporet fortsetter, og en kilometer lenger unna kan vi se hjemmet vårt. Men mellom oss og stien går det derimot en bred elv. Det vil ta oss flere timer å gå tilbake. Vi bestemmer oss for å rekognosere langs elven, i håp om å finne noen steiner å hoppe over på eller en smal strekning der vi kan hoppe over. Det ser ikke bra ut. Akkurat når vi har bestemt oss for å snu og gå tilbake, ser Lisa en mulig vei. Vi prøver å bedømme hastigheten og dybden på elven, og vi er heldige. Det er sikkert. Vi plasker oss over og nesten så snart vi har kommet oss opp, fryser og stivner buksene våre til. Den siste kilometeren går raskt under de gjennomvåte skoene våre.

Vi er kanskje slitne i bena, men vi er blitt hardt rammet av fjellets fortryllelse. Vi har respekt for dette fantastiske landskapet og menneskene som bor her. Takk Georgia.

Blank
Blank

Georgisk-kaukasisk meny

Lobio med Mchadi (lapskaus med røde bønner, paprika, løk og urter med maisbrød)



Ingredienser: 2 porsjoner

Lobio

  • 450 g tørkede røde bønner, bløtlagt i vann over natten
  • 1 løk, skåret i tynne skiver
  • 1 grønn paprika, hakket i grove terninger
  • 1 krukke persille, grovhakket
  • 1 terning grønnsaksbuljong, smuldret
  • 1 ts hvit pepper
  • ½ ts malt fennikel
  • ½ ts malt svart spisskummen
  • ½ ts malt koriander
  • Vann
  • Salt – etter smak
  • 1 ss smør eller ghee (klaret smør)

  • Mchadi:
  • Maismel, finmalt
  • 2 egg
  • 2 ts havsalt
  • 1 ts chiliflakes
  • 100 g hard ost, i fine terninger
  • 2 s raps- eller olivenolje
  • Vann
  • Ekstra maismel til utbaking

  • Utstyr:
  • Stormkjøkken, brenner og brenselflaske
  • Keramisk gryte og stekepanne
  • Tresleiv og stekespade
  • Drybag av silikon – til å kna og oppbevare deigen i

  • Oppbevaring:
  • Bland sammen bønner, persille og buljongterninger og oppbevar det i en lekkasjesikker beholder. Oppbevar løk, pepper og krydder i en egen beholder.
Fremgangsmåte:
  1. Lag maisbrødet først.
  2. Bland sammen maismel, krydder, salt, egg og olje.
  3. Tilsett deretter osten og litt vann om gangen.
  4. Elt til du har en glatt deig.
  5. Oppbevares i en drybag av silikon eller en gjenbrukbar beholder.
  6. Tenn stormkjøkkenet og sett flammen på middels varme.
  7. Tilsett smør/ghee og fres løk, paprika og krydder.
  8. Stek i 2-3 minutter.
  9. Øk varmen til fullt, dekk med lokk og kok opp.
  10. Tilsett bønnemiksen, rør godt om og hell over vann slik at alt er dekket.
  11. Senk varmen litt, kok i 20 minutter til bønnene er myke, tilsett mer vann om nødvendig.
  12. Tilsett salt etter smak.
  13. Ta vekk fra varmen og hold det varmt.
  14. Finn frem stekepannen og slå på stormkjøkkenet, senk varmen til middels/høy.
  15. Ta et stykke deig på størrelse med en golfball, form den i hendene til den er glatt og flat.
  16. Dryss over litt maismel og legg i en kasserolle.
  17. Det skal være plass til 2–4 brød, avhengig av størrelsen.
  18. Tørrstek i noen minutter på begge sider til de er gjennomstekte og osten har smeltet og begynner å renne ut.
  19. Server bønnegryten i en isolert beholder sammen med litt brød.

Blank
Blank

Satsivi-suppe med kylling – vinterleirversjon



Ingredienser: 2 porsjoner

  • Tilberedt kjøtt fra kyllinglår og kyllingbryst (langstek kyllingen i ovnen og dra kjøttet fra hverandre med gafler eller hendene dine når det er avkjølt)
  • 100 g valnøtter, knust til fine biter/pulver
  • 1 bunt fersk koriander
  • 1 bunt fersk persille
  • 4 fedd hvitløk
  • ½ løk
  • 1 glass hvitvin
  • 2 ½ dl rømme/lett crème fraiche
  • ½-1 dl vann (avhengig av hvor tykk suppen din skal være)
  • 1 terning kyllingbuljong, smuldret
  • 1 ts malt svart pepper
  • 1 ts paprikapulver (sterk)
  • 1 ts tørket estragon
  • 50 g smør
  • Havsalt
Utstyr:
  • Stormkjøkken og en kasserolle
  • Skjærebrett av bambus
  • Kniv
  • Lufttett beholder
  • Isolert flaske
  • Isolert kaffekrus med lufttett lokk
  • Treskjeer
  • Isolert skål/kopp – til servering
Fremgangsmåte: Lag i leiren
  1. Ha den ferdige kyllingen i en lufttett beholder og legg den i kjøleskapet over natten. Bruk denne beholderen for å transportere den til leiren.
  2. Bland sammen vin og rømme og transporter det i et lekkasjesikkert kaffekrus.
  3. Fyll flasken med vann.
  4. Legg krydder, buljongterninger og valnøtter i en liten gjenbrukbar beholder.
  5. Legg urter, løk, hvitløk og smør i en annen gjenbrukbar beholder.
  6. Gå til ditt utvalgte lunsjsted, eller eventuelt til overnattingsleiren din.
  1. På plass i leiren hakker du urter, hvitløk og løk.
  2. Varm kasserollen, ha i smør og la det frese lett.
  3. Tilsett løk, hvitløk, urter og krydder- og valnøttblandingen, stek i 2 minutter.
  4. Tilsett vin, rømme/crème fraîche og vann, kok opp.
  5. Tilsett kyllingen og kok den i minst 15 minutter (hvis du har nok tid og brensel, kan du koke suppen lenger, da blir smakene forsterket).
  6. Smak til.
  7. Server i isolerte skåler/krus.
Vel bekomme!

Du surfer akkurat nå i privat modus (inkognito) og da lagres ikke dine personlige favoritter. For å kunne bruke denne funksjonen må du gå ut av privat modus og besøke vår side på nytt. Lukk!