Finn rett telt

Et telt er akkurat som en forsikring. Noe du betaler for, men ikke ser den fulle verdien av før det virkelig trengs. Det er når det regner loddrett og vinden pisker mot teltduken, at forsikringen løser seg ut og du får det du har betalt for. Hvis du aldri kommer til å campe i sånt vær, så trenger du heller ikke å legge spesielt mye penger på et telt.

Men et telt har også andre viktige egenskaper. I Norge, og spesielt i Finnmark er beskyttelse mot insekter minst like viktig. Dessuten gir et eget bærbart krypinn, til forskjell fra en overnatting under åpen himmel, også en viss beskyttelse mot andre mennesker. To spørsmål og detaljene avgjør ditt valg.

Det første spørsmålet du bør tenke over, er om du vil ha et tunneltelt eller et kuppeltelt?

Kuppeltelt

Kuppelteltet har mange åpenbare fordeler. I det minste i teorien er disse teltene mer eller mindre selvstagende. Ofte må likevel apsiden stakes ut med et par plugger. Kuppeltelt er uslåelige i skjærgården, der de står godt på svabergene. Men de må likevel alltid forankres. Noen barduner i bakken gjør også at teltet fungerer bedre i regn. Generelt sett tåler kuppeltelt vær og vind bedre enn tunneltelt. De bratte veggene gjør at vann og snø lett renner av duken. Krysslagte buer står godt imot vinden. Buene holder dessuten teltduken skikkelig spent. Løsningen forhindrer et fuktig innertelt fra å henge slapt og gjøre kropper eller soveposer våte. Konstruksjonen og det stramme innerteltet gir godt med plass og god sittehøyde. Gode ventilasjonsmuligheter er også et generelt pluss med kuppeltelt, noe som også gjør at kuppeltelt tørker fort etter regn. Teltet kan også enkelt flyttes for optimal plassering, og når man skal gjøre rent i teltet, er det lett å løfte og riste på.

Tre ulemper:

1. Ofte er apsiden liten, men ikke alltid.

2. Vekten per person blir som regel noe høyere enn for et tunneltelt.

3. Innertelt og ytterduk slås opp separat, noe som kan være et problem når det regner skikkelig.

Tunneltelt

I Norge liker vi tunneltelt. Det er vår egen telttradisjon og det er slik vi har laget telt i mange år. I løpet av de siste årene har segmentet utviklet seg fra robuste helårsløsninger til et bredt utvalg av tunneler for forskjellige bruksområder. Fra luftige sommerløsninger til rene vintertelt med stormmatter og mange fester for barduner. Dagens tunneltelt er like allsidige som kuppelteltet, men med sine mange egne tydelige fordeler og også visse ulemper.

Det regner i Norge, ikke minst i fjellet. Fordelene med å slå opp inner- og yttertelt samtidig, som man som regel gjør med et tunneltelt, er åpenbare. Innerteltet blir aldri vått og man trenger ikke å tenke seg om på samme måte som man må gjøre med et løst yttertelt. Når det først regner, har de fleste tunneltelt minst én godt utviklet apside som gir beskyttelse for matlaging og utstyr, samtidig som den fungerer som en entré der man kan bytte om og henge av seg våte klær.

Tunneltelt er eksemplarisk enkle å slå opp. Grunnkonstruksjonen består av to buer som tres i hver sin buekanal. Teltet plasseres naturlig i vindretningen og en lav profil gjør disse teltene stormsikre. Muligens med unntak av om teltet åpnes mot vinden, noe som kan føre til at det blåser opp som en ballong og sprekker i sømmene. Dessuten er tunneltelt generelt lettere per flateenhet enn andre teltmodeller.

Av negative sider finnes det lite å si. Men sittehøyden er generelt sett mindre enn i kuppeltelt og ventilasjonsmulighetene er redusert ettersom teltet, på grunn av formen, som regel har ventilasjonsflatene forvist til de to kortsidene. Det blir heller ikke den samme strekken i vevet i et tunneltelt som i et kuppeltelt. Tunneltelt produseres av en eller annen grunn tradisjonelt mest i grønt. For deg som ønsker en lysere innside, har det i senere tid også dukket opp en del modeller med lysere vev. At tunneltelt ikke er selvstagende som kuppeltelt, er et relativt uinteressant aspekt ettersom alle telt uansett modell bør forankres i underlaget for å unngå utrivelige overraskelser. Men i skjærgården på nakne svaberg er det fortsatt kuppelteltet som er den beste løsningen.

Spørsmål nummer to, hvor og når?

Det viktigste spørsmålet man må stille seg som teltkjøper, er når og hvor teltet skal brukes. Årstidene krever ulike egenskaper av teltet. En skogstur på Sørlandet stiller andre krav til teltet enn en tur på Finnmarksvidda.

En alminnelig telter sover i telt på våren, sommeren og høsten, og på en eller annen fjelltur. Da klarer man seg med et sommertelt eller et tresesongstelt. Denne typen har godt med nettingkledde flater for god ventilasjon og sjelden flere enn tre buer. Antallet buer er et enkelt mål for vindstabilitet: Jo flere, desto mer stabilt, men også tyngre. Gulvduken går i disse teltene lavt på veggene, noe som gjør dem følsomme for kombinasjonen av hard vind og nedbør. Disse teltene tåler en sommer i Finnmark, men bør om våren og høsten på snaufjellet brukes med ettertanke. Hvis du vil ha et telt til vinterbruk, bør du se etter en stødig konstruksjon med flere buer, lukkbare nettingpaneler og en oppdratt teltbunn.

Viktige funksjoner for deg

Kombinasjonen stormsikkert, lett og luftig kan man ikke finne i ett og samme telt. Valget kommer alltid til å være et kompromiss. Enkelte punkter er det verdt å tenke litt ekstra på.

Ventilasjon

God ventilasjon garanterer en tørr søvn. Men husk at nettingpaneler som når ned mot gulvet, også er en vei for regn og kald trekk. Lukkbare nettingpaneler er bra. Disse fungerer på samme måte som vindusskodder. Se også etter ventilasjonsmuligheter i ytterteltet.

Materiale

Teltvev er fremstilt i nylon eller polyester. Nylon er elastisk og rivefast, men har en tendens til å strekke seg og henge slapt når det blir vått. Polyester tåler UV-stråling bedre enn nylon. Gulvet bør ha et belegg av polyuretan, som forbedrer slitestyrken. Fargen på duken har betydning: Et mørkt vev gir generelt sett dårligere lys i teltet. En lys duk virker oppkvikkende.

I dag er teltene lettere, smidigere og sterkere enn noensinne. Fremskritt med nye materialer gjør buer og vev mer holdbare, samtidig som de blir stadig lettere. Tynne vev resulterer i et mindre pakkevolum.

Buer

Dimensjonen og antallet avgjør teltets styrke og indirekte vekten også. Koreanskproduserte buer av merket DAC er blant de beste. Også buer av merket Yunan er fra Korea. Kvaliteten vises best i skjøtene, så husk å sammenligne!

Størrelse

Gulvflaten i et kuppeltelt er iblant uregelmessig, seks- eller åttekantet. Resterende overflate langs veggene erstatter delvis en liten apside. Drøyt én kvadratmeter gulvflate per person er et minimum. Produsentenes anbefalinger for to, tre eller fire personer er svært generelle. Derfor bør du prøveligge teltet med utstyr, spesielt hvis du er storvokst. Noe å tenke på er at det generelt sett kreves noe større gulvflate for telting om vinteren, våren og høsten. Årsaken er at utstyret tar større plass og at man tilbringer mer tid i teltet enn på sommeren.

Hvis du er usikker på om du skal velge et tomanns- eller tremannstelt fra samme produsent, så bør du velge det største teltet hvis du setter mer pris på komfort fremfor lavest mulig vekt.

Detaljer

Et vellaget telt har en god finish i alle detaljer. Sømmene er rette og fine og buene glir lett fra hverandre og har jevne skjøter. Hvis buene er av ulik lengde, skal buekanalene være fargekodet. Lommer og løkker for oppbevaring og opphenging er uvurderlig der ute, men kanskje noe man ikke tenker så mye på når man står i butikken.

Slik slår du opp teltet

Velg rett sted: Prøv å plassere teltet litt høyere enn omgivelsene. Da unngår du kalde fordypninger og får samtidig litt vind som hjelper til med å ventilere teltet. Vindretningen er avgjørende, spesielt på fjellet. Et tunneltelt er enkelt å plassere riktig, med den smale enden mot vinden og åpningen i le. Med kuppeltelt må man tenke litt avhengig av hvordan teltet er utformet. Åpningen i le. Finn ut hvor solen går opp og prøv å plassere teltet i skyggen, det gir økt levetid for vevet og et mer behagelig klima, spesielt om sommeren.

Bruk rett teltplugger: Runde teltplugger i aluminium er det vanligste, og fungerer utmerket i hard jord. I mykere jord kreves det V-formede plugger eller i snø, plugger for vinterbruk.

Riktig fra begynnelsen: Strekk ut hjørnene skikkelig når du slår opp teltet, slik at teltbunnen blir glatt.

Bruk fantasien: Hvis underlaget er for hardt for teltplugger, må du bruke det som finnes tilgjengelig. Lag en stor løkke på bardunen og forankre i trær, stokker eller steiner. Iblant kan man kile fast plugger mellom steiner. Om vinteren gir ski en god forankring. Selv snøfylte nylonposer som graves ned i snøen, fungerer utmerket.

Etterstrekk teltduken: En del materialer, spesielt nylon (polyamid), tøyer seg når det blir vått, og da må bardunene etterstrekkes.

Unngå fukt: Steng all ventilasjon om kvelden når duggen faller. Åpne ventilene fullstendig om natten, men unngå gulvtrekk.

Allemannsretten – hvor kan du telte?

Allemannsretten gir deg lov til å telte der du vil ÉN natt så lenge du ikke befinner deg på noens eiendom og utenfor syns- og hørevidde. Allemannsretten er en frihet under ansvar, du må ikke forstyrre eller ødelegge. Dette gjelder for alt som omfatter dyreliv, planter, natur og mennesker. Du må være ekstra forsiktig når du tenner bål. Vær oppmerksom på regionale bålforbud. Det er ikke lov å brekke grener, det finnes fredede planter og du må ikke tenne bål på følsom mark. Disse punktene faller under: Ikke ødelegg.

Plukk gjerne sopp og bær. Nasjonalparker kan ha spesielle regler som du har plikt til å kjenne til når du oppholder deg der.